Foto: Jørn Sten
Per Elsdorf Christiansen
Per Elsdorf Christiansen dro fra hjembyen, Kragerø, allerede som femtenåring. Familien hadde bestemt at han skulle bli urmaker og han ble derfor sendt til Stryn i lære.

Etter tre år med egen urmakerpraksis i Volda på Sunnmøre hadde han ikke funnet den roen han ønsket og rastløsheten var der. I denne perioden vokste også kunstinteressen seg sterk og ble en viktigere og viktigere del av hans liv. Det gikk over til å ta all hans tid.

Debututstillingen var klar i 1970 og ble holdt i Mosjøen. Etter dette levde han, uten kompromiss, av og for sin kunst livet ut.

Per Elsdorf valgte oljemaleriet og akvarellen som verktøy for sin kunst. Ofte med naturen som modell, skapte han det utrykk han ønsket å formidle.

”I naturens talløse skiftninger finner jeg alle de stemninger som beskriver våre innerste følelser.”
Minneord av Kalle Kristensen

Foto: Kragerø kommune
Barndom
Jeg vokste opp med “Per på kino” som vi kalte han. Vi var nærmeste naboer. Han på kinoen, og jeg i Fermandsbakken.

Fra vi var små hadde vi daglig kontakt. Enten på lekeplassen med navnet Bomannsplassen hos meg, eller hos han med spennende turer og opplevelser rundt om i ”håndverkern” (Kragerø Biograf). Her var faren til Per vaktmester og film-ansvarlig. Dermed hadde Per nærmest fri adgang til alle områder.

Når det var teater på kinoen satte vi ofte på en liten fjellskrent rett utenfor omkledningsvinduet til damegareroben og hadde fult innsyn. Det var spennende for to unge gutter.

Per hadde egen inngang til kinoen rett fra leiligheten han bodde i. Han så alt av filmer, og tok ofte oss andre med på spennende filmer som barn ikke hadde lov til å se på den tiden.

Per hadde kunsten i seg fra han var liten gutt. Før vi begynte på skolen tegnet han spennende tegneserier om våre opplevelser i kinosalen og andre steder. Det som opptok han mest var Norrøn mytologi og vikingtiden. Denne inspirasjonen fikk han fra kinosalen som 7 – 8 åring og fulgte han helt til slutten av hans kunstnerliv.

Under OL på Lillehammer hadde Norrøn mytelogi og vikinger en sentral rolle under åpningsseremonien. Uten at Per viste noe om dette planla han sin egen OL-utstilling på Lillehammer flere år i forveien med de samme temaene. Han traff blink. Utstillingen hans fikk bred omtale, men ikke et eneste pip var å lese i Kragerø avisene.

Kunsten å gi
Per var stille og rolig person som ikke var så opptatt av ære og anerkjennelse. Han levde for kunsten sin, og var alltid veldig opptatt av å dele sin kunst, kunnskaper og egenskaper med andre. Han hadde blant annet kunstskoler både på Vestlandet og i Grenland.

En av grunnene til at han til slutt bosatte seg i Porsgrunn var nettopp at han følte at Kragerø ikke var interessert i kunsten hans. Etter å ha kjent både Per og andre kunstnere i mange år har jeg begynt å forstå at noe av det aller viktigste for kunstnere er å kunne gi og dele sin kunst og seg selv med andre.

Jeg tror Per følte det tøft og vanskelig i Kragerø, hvor det var lite interesse for det han drev med, men selv om han flyttet sluttet han ikke å bry seg. Og han sluttet ikke å gi til lokalsamfunnet.

Kragerø-terna i rundkjøringen 1993
Under oppkjøringen til OL på Lillehammer diskuterte vi i Sentrumsforeningen hva vi kunne gjøre i Kragerø. Per kom etter hvert opp med ideen med en bauta med en Kragerø-terne på toppen. Han mente dette symboliserte Kragerø kulturelt, industrielt og sportslig. Selve skulpturen ble finansiert av den lokale næringsstanden via Sentrumsforeningen, mens Kragerø Kommune var ansvarlig for å montere en fontene som skulle symbolisere vannspruten foran skipsbaugen, og en lyssøyle som skulle lyse opp på bølgen under ”Terna” og reflekteres tilbake i vannflaten.

Til dags dato er ikke rundkjørings skulpturen som den heter på folkemunne fullført. Selv om Per aldri laget noe stort nummer ut av det kunne jeg se at det var vondt for ham at kunstverket hans ikke ble fullført. For ham kunne det kanskje sammenlignes med en bok hvor noen har revet ut de siste 20 sidene.

Munch-skulpturen - 1998 Det neste store kunstprosjekt var Munch-skulpturen. Vi kjenner jo alle til Munch sin tid i Kragerø, men fram til Per tok tak i det var det aldri symbolisert på noen skikkelig måte. Ideen var også at Munch-skulpturen skulle fra start til slutt være et ekte 100% Kragerø-produkt.

Per startet sitt arbeide i Sentrumsforenings kontorer på Jernbanetorget. Under prosessen var det mange kunstinteresserte innom og fulgte med på arbeidet, og lovpriste hva han holdt på med. Men det var også meget stor motstand og oppstandelse blant visse krefter, og prosjektet var nesten iferd med å kollapse til tider. Men Per var fast bestemt på å fullføre, og hadde klokketro på det han drev med.

I dag tror jeg ikke det er mange som, med hånden på hjertet, kan si at skulpturen er negativ for Kragerø.

Pesta – 2000
Den siste skulpturen Per gjorde i Kragerø var Theodor Kittelsens kjente figur “Pesta”. Ifølge Kittelsen hadde ”Pesta” bosted på Skåtøy, og skulpturen har fått et sjarmerende ”hjem” på Skåtøy Kafe.

Per sine tre Kragerø-skulpturer har alle stor betydning for Kragerø. Han startet med å symbolisere Kragerø gjennom ”Terna”, og fulgte deretter opp med å sette fokus på de to største kunstnerne som har hatt tilhørighet til Kragerø. Og jeg klarer ikke annet enn å spørre meg selv hvorvidt Kittelsen og Munch møtte like stor motstand som Per og andre har gjort og fortsatt gjør. Er vi mennesker skrudd sammen på en slik måte at vi ikke klarer å verdsette andre før de har forlatt oss? Må mennesker som Per, som åndet for kunsten og ikke ville annet enn å dele og gi til andre, virkelig finne graven før vi kan verdsette deres engasjement og verk?

Det er en større lykke å gi enn å få
Når det er sagt så vet jeg at Per forble ydmyk og ærbødig til den dagen han døde. Han var ikke bitter, og han var ikke lei seg for motstanden han møtte. Per var opptatt av å gi og dele, og han fant glede i å kunne gi tilbake til lokalsamfunnet han vokste opp i. For meg vil han alltid være et eksempel på at det er større lykke i å gi enn å få.

Å gi en minneutstilling til Per er en god ide. Det er i hans ånd. I tillegg kunne jeg ønske at vi klarer å fullføre hans halvferdige arbeid. ”Rundkjørings skulpturen” står fortsatt der i rundkjøringen som en ”halvlest bok”, og venter på lovnadene som en gang ble gitt. Det beste vi kan gi til Pers ære og minne, og også til Kragerø og dens befolkning, er å fullføre arbeidet hans slik at han selv utformet det og ville ha det, og slik vi – Kragerø – allerede har lovet.

Kalle Kristensen 2015
Utstillinger

Foto: Eivind Elsdorf Christiansen
Innland:
Telemarkstunet Lillehammer – 1994 (OL )
Ringebu
Lom
Rådhuset i Skien
Kongsvinger
Dalen
Kragerø
Grimstad
Porsgrunn
Stryn
Innvik - Måløy - Sogndal - Stranda - Førde


Utland:
Gøteborg
Malmø
Danmark – København
Nederland
Tyskland
Frankrike
Istanbull


De siste 5 år fordypet han seg i Den Eldre Edda
og det ble en serie med mange malerier !!!


Skulpturer:
Bronsjerelieff til Skien kommune ( as kontorbygg )
Edvard Munch – Kragerø 1998
“Gullkokk – Euro Card
Pesta – Skåtøy
Hevring ( Friisebrygga ) – Porsgrunn
Fiskegutt – Langesund
Fridtjof Nansen – Sundjordet Porsgrunn
Kragerø-terna - rundkjøringen i Kragerø 1993
Copyright © 2015 - Fam. Christiansen